Internett som kilde

Sylfest Lonheim har rett i at det finnes "uhorveleg" med data på internett, og vi må være påpasselige med hva vi tar for god fisk. En nasjonal kunnskapsdatabase er en god ide, kunnskap er viktig. MEN det går an å være kritisk selv også!

Jeg har som student måttet lese gjennom mange, mange dårlige eller feilaktige internettsider når jeg har søkt etter informasjon. Som lærer har jeg ofte sett elever som har gått på internett, søkt på det ordet de trenger info om, trykket print - og så er oppgaven gjort. Når de kommer til timen for å holde foredraget sitt er ikke nødvendigvis utskriften lest engang, men det er en annen sak.

Hvordan kan vi vite om vi får relevant, korrekt info?

Jeg skal ikke skrive alle tipsene, for det er gjort flere ganger før, for eksempel på denne siden, men jeg kan ta med noen av de viktigste.

• Kan du se ut fra dokumentet hvem som står bak det? Er det noen du føler at du kan stole på? Skriver du en eksamensoppgave, er det ikke lurt å vise til fakta hentet fra bloggen til en tegneserietegner fra Indre Arna. Wikipedia er heller ikke helt trygt, selv om statusen er stadig stigende. Alle kan poste, og alle kan redigere. Det betyr at alle kan jukse og juge. Finn forfatter eller i hvert fall organsisasjon eller etat. Noen må være ansvarlig.


• Er dokumentet gammelt? Står det når det ble sist oppdatert? Folketall og liknende informasjon endrer seg raskt! Sjekk datoer.
  
• Sjekk nett-adressen; hvor i verden holder siden til? Dersom du lurer på hvordan du skal sylte rips, og søker på rips, kan det være lurt å utelate alle andre nettsted enn dem som slutter på .no, ellers kan du risikere å havne for eksempel her...


• I tillegg er utseendet ganske viktig for troverdigheten. Dersom siden ser amatørmessig ut, dersom det er mye skrivefeil, svekker dette troverdigheten til siden.
  

Dersom du har funnet info som du har lyst til å bruke, skader det ikke å dobbeltsjekke. Se på et annet nettsted om informasjonen stemmer overens med det du nettopp fant ut. Det er vel heller sjeledent at det kun finnes ett eneste sted med den informasjonen du er ute etter, problemet er heller overfloden.

Man kan også se på hvilke nettsteder siden lenker videre til. Dersom disse ser suspekte ut, undergraver dette også troverdigheten til den siden du har funnet.

For å illustrere: Mye av det jeg skriver her, har jeg ikke tenkt ut selv, men lest meg til på siden jeg pekte til i innledningen, http://www.saftonline.no/digitalemedier/internett/kildekritikk.html.
Da jeg googlet ordet "Kildekritikk", og fikk opp denne siden, gikk det kort tid før jeg fant ut at jeg ville stole på den. For det første ønskes man velkommen med hilsen medietilsynet. Jeg blir fortalt at denne siden er laget ved Høgskolen i Oslo, avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, og det linkes til en side som heter tryggbruk.no, som jeg også har sjekket. Jeg vet at siden hører hjemme i norge pga etternavnet.no. Det er selvsagt ikke alle sider og alle emner som er like lette å sjekke som denne, men jeg føler meg ganske trygg på denne siden.

Jeg syns Lonheim har rett i at det bør lages en statlig kunnskapsdatabase for å gjøre jobben enklere for oss, for selv om vi er på vakt, kan vi gå i fella. Feilinformasjon er like lett å publisere som korrekt informasjon, og det er en jobb å sortere ut det som er rett. Jeg kan likevel ikke si at jeg lengter tilbake til den tiden da leksikonet var eneste oppslagsverk. Min farfar på 92 spurte nylig om jeg ville ha hans leksikon, det er lite brukt.

Jeg takket nei. Syns det er OK å kunne slå opp ting som har skjedd etter månelandingen, faktisk.

(Foto: Flickr)